Om

Om hanseater prosjektet

 

Det Hanseatiske Museum og DIS-Hordaland har et pågående samarbeidsprosjekt som har som formål å avdekke alle de familier og slekter som er etterkommere av personer forbundet med hanseatene og bryggen i Bergen, og som valgte å etablere seg i Bergen eller ellers i Norge. Mange av disse slektene er allerede dokumentet. Vi kan her som eksempel nevne slektene Kahrs, von Tangen, Meltzer, Ameln, Wiese og Jordan. Prosjektet tar utgangspunkt i alle navn og navnelister fra Christian Koren Wibergs bøker, samt andre skriftlige kilder vedrørende det tyske og norske kontor i Bergen. Resultatet av prosjektet vil bli presentert i forbindelse med Hansadagene 2016 i Bergen, 9. til 12. juni.

 

Er du en etterkommer av en hanseat? en som kom til Bergen fra 1600-tallet (eller før) og frem til rundt 1800? og som hadde tjeneste/rolle som gesell, dreng, handelsforvalter eller gårdeier? Vi vet at mange etablerte seg i Bergen og hvor etterkommere gjerne er spredd over hele Norge. Andre avsluttet tjenesten på bryggen og dro eksempelvis til Kristiansund og etablerte seg der, gjerne som kjøpmann. Mange av de som kom til Bergen tjenestegjorde bare her i noen år og dro så tilbake til Tyskland. Vi vet ikke sikkert hvem, og hvor mange, som dro tilbake og hvem som "ble igjen". Kun eventuelle etterkommer kan svare på dette. Vi har et puslespill på ca 2500 navn som må løses. De fleste dro nok tilbake, men veldig mange "ble igjen".

 

Hva er en hanseat?

 

"En hanseat i Bergen er en person som regnes som del av husholdningen i en stue på Bryggen. Stuen må være del av Det hanseatiske (tyske) kontoret, og underlagt kontorets jurisdiksjon, det vil si kontorets oldermannskap og kjøpmannsrett."

 

Geir Atle Ersland, Professor

Department of Archaeology, History, Cultural Studies and Religion University of Bergen

 

Hvem er etterkommerne?

De fleste som var tilknyttet de hanseatiske stuene på Kontoret forlot Bergen og returnerte. Imidlertid var det en god del som ble igjen og som brøt med Det hanseatiske kontoret. Mange av disse slo seg ned i Bergen og tok borgerskap.

Andre dro til andre deler av landet og etablerte kjøpmannsvirksomhet der.

 

Mange av dem som ble igjen i Bergen kjøpte også hanseatiske stuer og som dermed ble borgerstuer. Disse var da ikke underlagt kontorets jurisdiksjon. Det var eierene av borgerstuene som etablerte Det norske kontor i 1754 etter at det hanseatiske kontor ble nedlagt.

Selv om det hanseatiske kontor ble nedlagt, viser det seg at de fleste stuene var drevet av enten hanseater som hadde brutt med kontoret, eller sønn/sønnesønn av

en som hadde brutt med kontoret. Kontakten med det som i dag er nord-Tyskland fortsatte etter 1754 og det fortsatte å strømme på med unge gutter som skulle gå i lære på kontoret i Bergen.

 

Hanseaterprosjektet inkluderer derfor etterkommer av både dem som brøt ut av kontoret før 1754 og alle de av tysk-herkomst som kom til Bergen etter dette tidspunktet og tjente som drenger og geseller. Mange av disse igjen har stor etterslekt i Norge.

 

 

 

 

LENKER

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene

Web-Side

Facebook

 

Copyright © DIS-Hordaland - All Rights Reserved